Dykkeveiledning

Buddysjekk

Før hvert dykk skal dere kontrollere hverandres utstyr i en sikkerhetssjekk. Da blir du kjent med din buddy’s utstyr slik at du kan håndtere en situasjon med bedre kontroll om det skulle oppstå. Du vil jo helst møte problemet først over vann enn under vann. I tillegg er det greit å forutse om noe er ødelagt eller glemt før man går til vannkanten. Alle buddyer har mest sannsynlig forskjellig utstyr enn det du er vant til. Gjør til vane å bruke denne sikkerhetssjekken, med litt erfaring går det både raskt og nærmest intuituvt.

Om det hjelper deg å huske kan du lage din egen huskeregel i stedet for VBLHO. Den engelske versjonen er Begin With Review And Friend (BCD-Weights-Releases-Air-Final OK).

For at du skal huske trinnene i Norge kan du bruke frasen: Vannet Bølger Lett Henover Oss:

  • Vannet (V) – Vest, eller BCD. Sjekk hvordan den betjenes og tilkoblingen av lavtrykksinflator og at den fungerer. Både via knapper og oral innpust. Er den montert fast i vesten via borrelås eller andre knepplåser? Sjekk samtidig at lavtrykksinflator til tørrdrakt er tilkoblet og fungerer.
  • Bølger (B) – Bly. Sjekk at vektene sitter som de skal og at de lett kan dumpes. Blybelter skal kunne åpnes med høyre hånd. Sjekk også at ankellodd er på plass. Vær bevisst om buddy har vekter andre plasser i tillegg. Ta gjerne med ekstra vekter til vannkanten om dere er usikre på optimal vekt. Se dykkeveiledning "Vekttest".
  • Lett (L) – Luft. Sjekk at begge har tilstrekkelig med luft for det planlagte dykket (300 bar på våre skoleflasker f.eks.) og at pusteventil og alternativ luftkilde fungerer ved at du tar to pust på din egen hovedventil samtidig som buddy observerer og motsatt på alternativ luftkilde. Gjør dette samtidig som dere ser på manometer (om pilen rører på seg er noe galt, for eksempel tanken er stengt). Sjekk at alternativ luftkilde, eller ”octopus”, er festet riktig på D-ringen på vesten eller annen festeanordning og at slangen går under armen. Hovedpusteventilen, eller "2.trinnet", skal i motsetning gå over armen og ikke la det være noen krøll mellom disse. Sjekk at kranen er helt åpent og en halv omdreining tilbake. (I Norge må vi bruke ventilsett som er frostsikre!)
  • Henover (H) – Hurtigspenner. Fra å sjekke kranen på ”Luft” går du videre og sjekker spennen som holder sylinderen fast til vesten. Hold i bunnen av sylinder og dra festeanordningen opp og ned for å se om den sitter helt fast. Denne skal ikke røre seg, ellers er den for løs. Deretter skal du kjenne til hvor hurtigspennene sitter på pardykkerens vest / BCD, og vite hvordan de fungerer. Sjekk også at de sitter som de skal.
  • Oss (O) – OK. Ta et avsluttende overblikk for å se om utstyr mangler (ekstrautstyr som lykt, kniv, computer, kompass eller annet som er planlagt å ha med), om alt er på plass, hengende slanger etc. Sjekk også at ABC-utstyr er på plass og at stroppene på svømmeføttene er helt slakket ut. Computere kan dobbeltsjekkes om alt er riktig innstilt av alarmer osv. Godt dykk!

Vekttest

For å finne ut hvor mye vekter du trenger under dykket anbefales det at du utfører en vekttest før dykket slik at du har optimalt med bly. Denne gjennomgangen er beregnt på 10 liter 300 bar flaske av stål.

  1. Gå i vannet med fullt dykkerutstyr og antatt blymengde.
  2. Hold deg i overflaten med ventilen i munnen, tøm BCD / vest og pust normalt.
  3. Du skal kunne flyte med øynene på nivå med vannflaten.
  4. Pust ut og om du om du er riktig avveid skal du synke.
  5. Legg til 2kg ekstra på grunn av at flasken blir lettere ettersom du bruker luften under dykket. Deretter er du riktig avveid gjennom HELE dykket.

Riktig blymengde bør være slik at du kan gjennomføre et behagelig sikkerhetsstopp på 3-5 m på slutten av dykket med lavt flasketrykk (50 bar).

Plassering av blyet har noe å si for hvor horisontalt i vannet man ligger ettersom man flytter tyngdepunktet i forhold til oppdriftspunktet. Derfor kan f.eks. plassering av alt blyet på hofta eller i dykkevesten medvirke til en mer vertikal flytestilling i vannet. Husk da at svømmeføttene kan ha negativ eller positiv oppdrift (kommer an på materialet) som man kan nøytralisere med ankelvekter eller annen type svømmeføtter. Man har også muligheten til å legge vekt i andre lommer på BCD eller i sylinderoppsett hvor man kan skru fast "statisk" vekt.

Vær forsiktig når du håndterer blyvektene, å miste det kan føre til skader og ødeleggelser. Husk å legge pusteapparatet ned for at det ikke skal falle om du har vektene integrert i vesten.

Oppstigningshastighet

For å unngå skader ved oppstigning fra dykket må man ta 3 hensyn:

  1. Hold deg innenfor tid- og dybdegrenser - Ikke dykk til grensene, se Recreational Dive Planner (dykketabellen)
  2. Sikkerhetsstopp  - Legg et sikkerhetsstopp på 5 meter i minst 3 minutt som en forholdsregel
  3. Oppstigningshastighet - optimal hastighet er 10 meter per minutt, pust normalt (computere vil gi lyd- eller lysalarm når oppstigningshastighet overstiger anbefalingen)
Redusering av nitrogen i kroppen blir betydelig større om man legger til sikkerhetsstoppet!
Å opprettholde en langsom oppstigningshastighet reduserer risikoen for alle former for trykkfallssyke!

 

Det er vanskelig å regulere oppstigningshastighet om man ikke har dykkecomputer ettersom kroppen ikke har et innebygd speedometer enda. Vi anbefaler at du svømmer tregere enn de minste boblene du puster ut av ventilen. På våre kurs har man en enkel computer som vil vise deg tid og dybde, bruk denne til å beregne selv eller følg instruktørens instruksjoner. 

Flere dykkeorganisasjoner diskuterer årlig hva som er den beste oppstigningshastigheten, på ProDykk anbefaler vi 10 meter per minutt ved både norske og utenlandske farvann som en konservativ forholdsregel! Grunnen til at vi anbefaler dette er et utgangspunkt i studier fra den amerikanske marinen som fant ut (i 1996) at en 10 meter per minutt sats resulterte i færre tilfeller av trykkfallsyke enn den eldre 18 meter per minutt satsen. En langsom oppstigning er egentlig et rullende sikkerhetsstopp som gir kroppen mulighet til å puste ut oppløst nitrogen før det danner bobler.

Skader som kan oppstå om du går for fort opp:

Lungeekspansjon- / bristskade og arteriell gassemboli

  • Hvis dykkeren holder pusten eller ikke puster normalt ved oppstigning vil luften i lungene utvide seg for fort 
  • Arteriell gassemboli kan oppstå fra lungeekspansjonsskade
  • Skyldes at blodårer i lungen ”revner” slik at luft/gass trenger inn i blodet og kan blokkere blodårer eller transporteres videre i kroppen til f.eks. hjerte eller hjernen
  • Brystsmerter som oppstår umiddelbart etter dykk, halvsidig lammelse, kvalme, bevissthetspåvirkning

Trykkfallsyke

  • Hvis dykkeren går for fort opp blir omgivelsestrykket så mye lavere enn trykket i kroppen at den store trykkforskjellen gjør at microbobledannelse fra nitrogenet kan forekomme.
  • Microboblene blokkerer blodårer slik at ikke vevet får tilstrekkelig blod, oksygen og næringsstoffer (vevet skades / dør) eller reiser i kroppen til f.eks. en arterie ved ryggsøylen, i hjernen, eller i en rekke andre områder som forårsaker tap eller hindrer kroppsfunksjoner.
  • (Patent foramen ovale (gjelder for kvinner som har vært gravide og blitt påpekt PFO) øker risiko for trykkfallssyke med ca 2.5 ganger)

DYKK KONSERVATIVT OG INNENFOR DE ANBEFALTE GRENSER!

Planlegging

Det er flere hensyn man må ta før man dykker privat. Man må tenke på hva som skjer før, under og etter dykket. Dykk innenfor dine personlige begrensninger, ikke din buddy's!

FØR

  • Utstyr i orden
  • Mobiltelefon
  • Mat og drikke
  • Førstehjelpsutstyr (oksygen)
  • Logstikk / Beredskapsplan / Nødprosedyrer
  • Transport
  • Overflatesupport
  • Lokal dykkeerfaring
  • Buddysjekk (VBLHO)

UNDER

  • Ihopp-/ilandstigningssted og teknikker
  • Forhold (vær, strøm, bunntopografi)
  • Velge ut den kursen dere vil følge
  • Maksimum tids- og dybdegrenser
  • Gjennomgå kommunikasjon
  • Være enige om luftsikkerhetsgrense for avslutning av dykket
  • Hvordan holde sammen under dykket 
  • Være enige om hva dere skal gjøre dersom dere kommer bort fra hverandre (let 1 minutt deretter møtes på overflaten)

ETTER

  • Gi beskjed til overflatesupport
  • Debriefing
  • Logge dykk
  • Transport
  • Varme / klær
  • Mat og drikke
  • Skylle utstyr i ferskvann
  • Fylle luft i flasken 

Om en dykker i din gruppe bruker computer, husk at DU (som ikke har computer) ikke kan ta utgangspunkt i den algoritmeinformasjon computeren gir, den er spesifisert brukeren av computeren. 

Den enkle bruken av dykkecomputere har noen faremomenter. Den gir dykkere mulighet til å gjennomføre vanskelige dykk med lite planlegging. Dette kan føre til at dykkere går ut over sin kompetanse og erfaring fordi de stoler på computeren i stedet for skikkelig planlegging, disiplin og overvåkning. Tildel deg derfor god kunnskap om bruk av RDP tabellen!

 

Minst én i gruppen burde inneha  Redningsdykker / Førstehjelpskurs. Dette vil mest sannsynlig gjøre en krisesituasjon enklere å håndtere om den skulle oppstå og ulykker kan bli unngått !

Munn til munn maske kan kjøpes hos ProDykk Oslo

Alle dykkere oppfordres av dykkelegene til å bruke 55 36 45 50 (Haukeland Universitetssykehus) som et lavterskeltilbud mtp dykkeskader eller spørsmål.

I Norge bruker vi 113 ved alle akuttbehandlinger og ulykker!

Anbefalte papirdokumenter for nedlastning:

Dykkereise utland

Det som er meget spennende med dykking er at det er mulig å gjennomføre i nesten alle land på kloden vår. Å dykke i utlandet, i motsetning til Norge, er helt annerledes. Man bruker som oftest våtdrakt, det kan være bedre sikt, vannet kan være varmere, det er fler koraller men det kan også være flere giftige dyr / planter.

Alle hav og sjøer gir deg forskjellige opplevelser. Det som er viktig når du for første gang dykker på en ny plass er å dykke med en profesjonell som kjenner til området. Det er dette som er hovedindustrien av dykking i utlandet, guidede dykketurer m/ båt eller annet. På denne måten kan man forutse problemer som kunne oppstått om du hadde dykket alene. En god guide vil alltid gi deg briefing på dykkeplassen, et kart over bunntopografi, informasjon om forhold og marint liv (sikt, strøm, temperatur, hva man kan se) og han / hun vil ta deg med på de beste plassene for å vise deg hva den bestemte dykkeplass er kjent for.

Når du drar til utlandet kan du ta med deg ALT utstyr om du vil. Heldigvis leier dykkersentere ut bly og luftflaske til en rimelig pris (om man skal fly med flaske må den være tom for luft og flypersonalet må ha muligheten til å skru opp kranen) så man ikke trenger å ta med seg tungt utstyr på fly. Flyselskapene har forskjellige regler på hva man kan ta med seg, hvor man skal legge det i bagasjen og hvor mye det koster. Dykkerbag går som oftest som spesialbagasje. Backpacker man andre plasser enn Europa kan man etter erfaring bli stoppet på grensekontroller om man har kniv, vinge bakplate, ventilsett eller undervannshus i bagasjen. Undervannshus blir ofte sjekket på flyplasser også, ha gjerne dette i håndbagasje for ekstra beskyttelse!

Skal man dykke på andre plasser enn i Europa og Egypt, som ikke har samme sikkerthetsstandarder som vi er vant til, må man være litt obs på utstyret man leier. Gå gjerne gjennom utstyret selv (og/eller med guiden) for en visuell sjekk og bedøm selv om utstyret er greit nok! Vi anbefaler at man minimum reiser med ABC-utstyr (maske, snorkel og svømmeføtter) på dykkeferie. Dette utstyrert vil som oftest være det mest "brukte" utstyret man leier ettersom det finnes mange snorkle turister i tillegg. Det er kjedelig at dykket skal bli ødelagt på grunn av dårlig maskestropp (vask innsiden av dykkermasken din i babyolje, zalo, spytt eller tannkrem for å ta vekk kondens og annet som kan skape dugg under dykket) eller kleine svømmeføtter. Sjekk våre høykvalitets ABC-pakker her som har masker med temperert glass for å unngå dugg. På ProDykk kan du teste utstyret før du kjøper og vi har en lengere garantitid enn ved kjøp i utlandet. 

I tropisk farvann finnes det flere giftige skapninger enn i Norge. Derfor anbefaler vi deg å ikke ta på dyr, planter, sandbunn eller stein i det hele tatt! Om du mot formodning MÅ holde deg fast (pga strøm f.eks.) burde du vifte på området først for å vite at det ikke er en kamuflert fisk eller annet giftig som ligger på lur. Vi nevner de mest vanlige giftige skapninger under vann i tropiske strøk:

Murene (Moray Eel) - Skarpe tenner (nesten total blind)

Skorpionfisk (Scorpion fish) - Kamuflert m/ gift i piggete ryggfinner (storebror, Steinfisken, som er bredere og har et surere "smil" er enda giftigere

Drakefisk (Lionfish) - Gift i piggete ryggfinner

Ildkorall (Fire coral) - Sterk svie

Kråkebolle (Sea Urchin) - Sviende stikke, brodden kan sette seg fast med motstående pigger

Alle skader må bli behandlet og de fleste dykkeguider / instruktører er pålagt kunnskap. Førstehjelpsutstyr og medisinsk oksygen er obligatorisk utstyr på dykketurer (alle dykkesentere / organisatorer skal ha med dette). Sjekk også hvor lang avstanden til trykkammer er i forhold til dykkeplassen. Dette kan være relevant om man får trykkfallsyke!

Temperaturforskjellen spiller en stor rolle i utlandet. I Norge tenker vi på hypotermi som et problem men i utlandet snakker vi mer om dehydrering (kroppen har for lite væske til å fungere normalt) og heteslag (å oppholde seg for lenge i svært varme omgivelser, kroppens temperaturregulering settes ut av funksjon). For å forhindre dehydrering burde man unngå koffein, alkohol (inntak av disse kan føre til ytterligere dehydrering) og brus (brus øker metthetfølelsen og kan føre til at du ikke orker å drikke nok væske). Solfaktor og tynne, lyse klær gjør kroppen mindre opphetet. Kroppen skiller ut 1/2 liter vann i løpet av et dykk (noe som svette, noe som urin) derfor burde man drikke 1/2 ekstra i tillegg til et daglig inntak av 4 liter per 75 kg kroppsvekt. Husk å få i deg nok næringssalter, det holder ikke bare med matsalt (f.eks. energidrikker eller næringssalter som du kan tilsette i vann). Om du ikke føler deg 100% utsetter du deg for en ekstra risiko!

På dykk i utlandet, og i Norge, vil det alltid bli foretatt et sikkerhetsstopp på 5 meter i 3 minutt. Ofte blir dette sikkerhetsstoppet tatt svømmende ettersom fargene fra korallene er best mellom 0-15 meter.

Flyr du hjem etter ferien anbefaler vi at du følger DAN's retningslinjer. Ha et overflateintervall på minimum 12 timer etter ett dykk og et overflateintervall på minimum 24 timer om du har repetive dykk.

Årlig kommer ca 3000 nordmenn hjem med dykkersertifikater tatt i sydlige strøk og dersom du har planer om å ta dykkersertifikat på ferieturen, ta kontakt med Norges Dykkeforbund eller ProDykk Oslo. Flere av våre instruktører har jobbet i land som Egypt, Spania, Thailand og Indonesia og vil gjerne hjelpe deg i å velge rett og best!

Felles regler for dykking i utland og Norge: Take only Pictures, Leave only Bubbles!

Egypt:

I 2008 innstilte Egypts CDWS (og "Austrian Institute of Norms" og "European Underwater Federation") sammen med Egyptisk turistmyndighet en lov om at alle dykkesentere og safaribåter må møte europeise normer og ISO-standardene EN 14467 / ISO 24803 for dykking. Dette betyr at dykkesenterene må gjennomgå mye strengere sikkerhetsrutiner og kontroller. Trykk på banneret for å finne svartelisten og listen over godkjente dykkeoperatører i Egypt.